Fedrekvoten – Familiens puslespill

En utvidelse av fedrekvoten er ikke for barnets eller familiens beste. Få påstår det. Derimot argumenteres det for alt annet. NHOs president, Kristin Skogen Lund, sier at fedrekvoten er viktig for ikke å miste kvinners ressurser i arbeidslivet og jeg skal ikke si meg uenig i det, men om man virkelig vil snakke om viktige ressurser så er det et barns tid med foreldrene sine. Dette er en sak jeg gjerne kjemper for!

Alle familier er forskjellige, i familier der faren reiser mye eller ikke kan bruke hele kvoten, forsvinner disse ukene fra barnets tid med sin mamma og pappa.

Kone, far og barn

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

 

“Jeg har 3 små unger, og har som selvstendig næringsdrivende overhodet ingen mulighet å være borte i 3 måneder. Hadde jeg gjort det, så hadde jeg ikke hatt noen jobb å gå til etterpå.” Fra diskusjonsforum på nettet.

Det er mange fedre som er i en lignende problemstilling som eksempelet ovenfor. Det er også her barnet som blir straffet av de rødgrønnes politikk.

Jeg tror ikke at fedre er så egoistiske at de ikke velger å være med barna sine når de kan, dette er en enorm mistillit til alle Norges fedre og familiers selvstyre! En slik inngripen i familielivet er feil vei til likestilling. Familien er blitt en brikke for regjeringen.

Advertisements

Om Sondre Økland

Her bekles konservative tanker med ord av en sørlandsgutt på Norges Handelshøyskole.
Dette innlegget ble publisert i Barn og familie, Verdispørsmål og merket med , . Bokmerk permalenken.

26 svar til Fedrekvoten – Familiens puslespill

  1. MetteO sier:

    Kjensgjerning 1; få fedre (ca. 13%) tar MER permisjon enn de strengt tatt må.
    Kjensgjerning 2; også mødre har viktige jobber – dette er ikke et mannefenomen.

    Når man er to om å få barn, hvorfor skal ikke to gjøre jobben? Og nei, man trenger slett ikke gjøre det enklere å skyve all omsorgen over på mor. Det som trengs er 50/50 – for at barnet skal få lik tilgang til BEGGE foreldre.

    • Jalla sier:

      Hei Mette. Det er vel poenget at DU og DIN familie kan bestemme. Men det blir «litt» drøyt at DU skal bestemme hva som er best for alle andre… Derfor må det også være valgfritt

  2. Anne-Sofie sier:

    «Jeg tror ikke at fedre er så egoistiske at de ikke velger å være med barna sine når de kan, dette er en enorm mistillit til alle Norges fedre og familiers selvstyre!»
    Blir det sett som egoistisk å IKKE være med barna? Vil ikke både mødre og fedre gjerne være med barna? Det er en fantastisk ordning med foreldrepermisjon i Norge som bør gagne BEGGE foreldre og dermed barnet. Det som er positivt med lengre fedrekvote er at da har ikke arbeidsgiver noe å surmule for og det blir svært mye lettere for menn ansatt i typiske mannsyrker å ta mer permisjon! Likestillingen har ikke kommet langt nok til at dette er godtatt i dag.

    • sondreokland sier:

      «Blir det sett som egoistisk å IKKE være med barna?» Skriver du. Det jeg sier, og som du siterer meg på, er «Jeg tror ikke at fedre er så egoistiske at de ikke velger å være med barna sine NÅR DE KAN (…)». Så når det passer for familien, og her: fedrene, så har jeg troen på at en far vil være med sitt barn. Kan han ikke alle ukene av kvoten så kan han ikke. Da kan han ikke bruke alle ukene, og barnet får færre uker med foreldrene sine. Som jeg sier i innlegget og som Stine kommenterer lenger oppe: Fokuset bør ikke være hva som gagner jobben eller staten, fokuset bør alltid være barnets beste!

  3. Frihet sier:

    Kjensgjerning 1; få fedre (ca. 13%) tar MER permisjon enn de strengt tatt må.
    Kjensgjerning 2; også mødre har viktige jobber – dette er ikke et mannefenomen.

    Derfor vet familiene bedre hva de vil selv, og vi lar familiene bestemme selv. Politikk skal være politikk og familie skal være familie.

  4. Jente 24 sier:

    Jeg synes det skulle være valgfri fordeling av permisjonen. Av hva jeg har hørt, er det flere som har avtalt å dele permisjonen 50/50, men når det har gått 6 mnd. føler ikke moren alltid at det er passende å dra tilbake til arbeidslivet. Det er først etter 6mnd. at barnet begynner å leke, kommunisere, krabbe rundt osv. Moren som har vært hjemme med barnet og knyttet sterke bånd til ham eller henne, skal plutselig skilles fra det i denne spennende perioden, mens faren hopper rett inn nå som det begynner å bli «morsomt», etter at moren har jobbet hardt fram til denne perioden.

    Selvfølgelig er det viktig at faren også er med på dette, og hvis foreldrene ønsker å dele 50/50, så er det supert. Men jeg tror mange mødre har et spesielt sterkt bånd til spedbarnet og et behov for å være nær det. For andre er det kanskje naturlig å gå tilbake tilarbeidslivet, og hvis mannnen da vil være hjemme med barnet er jo det fint. Men sånn er det ikke for alle. Hadde jeg blitt gravid nå, ville f.eks. ikke min samboer hatt mulighet til å ta pappaperm, da han jobber i et firma med tre ansatte. Han er en omsorgsfull mann og kommer til å bli en flink pappa en gang i tiden, men han er ikke typen til å være flere måneder hjemme med en baby. Jeg er den typen, og heldigvis for oss vil vi ha råd til at jeg kan være hjemme et helt år med barnet.

  5. Stine sier:

    Det kommenteres:
    «Når man er to om å få barn, hvorfor skal ikke to gjøre jobben? Det som trengs er 50/50 – for at barnet skal få lik tilgang til BEGGE foreldre».

    MetteO, jeg vil anbefale deg å lese mer om mor-baby bånd, og spesielt forskning om amming. Det er overhodet ingen overraskelse at en baby koser seg mer med mors varme bryst, og hudkontakt som knytter nære bånd, enn en plastikkflaske (dersom noen lurer, så ser jeg at amming ikke alltid lar seg gjøre for alle, så all respekt for de det gjelder). Dessuten har vi dette med bedre imunforsvar hos babyen ved amming. Det er desverre ikke slik at en baby ikke lenger trenger amming straks det begynner å ta til seg føde. En baby trenger mer kos og nærhet med mor gjennom amming, enn 50/50 fordelig av samvær med foreldrene i alle fall opptil 9 måneders alder. Far er selvfølgelig også veldig viktig de første månedene for en baby, men naturen er nå en gang sånn at det er mor som ammer, og at babyen trenger dette både for fysisk og psykisk helse (det påstås av mange eksperter at babyer som ammes ofte er roligere).

    Da kan man ikke legge inn påberopelse om 50/50 fordelig av omsorgen/permisjonen det første leveåret, slik at barnet får lik tilgang til begge foreldrene. Dette er IKKE barnets behov i denne perioden, det er et behov som oppstår hos noe senere (tidligst etter 9 måneder). Da trenger barnet sin far på lik linje som sin mor livet ut. Skal man påberope seg LIK permisjonsfordeling, så må dette være for BARNETS beste, ikke far, jobben eller staten. Da får man heller gi far litt mer pensjon når barnets behov for amming ikke lenger er til stede. Mor sin permisjon for å amme sin baby ut den tida BARNET har behov for dette, bør nå og for alltid i sin helhet være forbeholdt mor. Det er det som gangner barnet mest.

  6. Stine sier:

    For også å kommentere kjensgjerning 2 hos MetteO, så er det opplagt at mødre har viktige jobber, men jeg er overbevist om at de aller fleste mødre vil si at barnet sitt kommer foran den viktige jobben… Kjensgjerning 1 er jeg helt enig i, det er for få fedre som tar ut permisjon.

    Og bloggforfatter: jeg er helt enig at det er en altfor stor og urettferdig inngripen fra staten. Barnet blir som du påpeker den rammede part, og det er nok de fleste enig om at blir feil.

  7. Enig sier:

    Enig med bloggforfatteren. Faktum er at mor har 9 uker tvungen permisjon, far har 10. Altså mer enn mor. Mors permisjon er knyttet til tiden rundt fødselen. Dette er naturlig i og med at en fødsel er en fysisk belastning, og mor trenger litt tid til restitusjon.

    Men dersom far ikke har mulighet for å ta ut permisjonen mister altså moren rett til å overta disse ukene med barnet. Barnet må tidligere enn andre barn ut i barnehage, dagmamma osv.

    Dette medvirker at barn med offentlig ansatte fedre, eller fedre i store bedrifter får være lenger sammen med sin familie enn barn av fedre i svært små bedrifter eller enpersonsforetak. Som oftest er dette unge familier hvor begge må arbeide, slik at mor ikke bare kan være hjemme med barnet etter at permtiden er over.

    Dersom mor ønsker/må å gå ut i jobb tidligere, så kan hun faktisk overføre den frie delen av permisjonen til far, og far kan være hjemme utover den tvungne delen. Det heter visst likestilling. Med andre ord, ingen taper. Barnet får all den tiden det skulle hatt med familien før det må ut i barnehage etc.
    Likestilling er jo bra, men barna blir ikke likebehandlet.

  8. jh sier:

    Hvorfor kan ikke dette være valfritt?
    Hver familie må da kunne velge hva som passer best for dem.
    Det er ikke alle som kan være hjemme og det er ikke alle som ønsker og være hjemme. En kvinne kropp trenger også og få komme seg etter en fødsel.
    Det er en stor påkjenning for kroppen og det tar ca. et år og komme seg igjen på. Hva med de som ammer? De blir da tvunget ut i jobb igjen og må slutte og amme. Det første året er det uansett moren som kjenner barnet best og vet hva det trenger.

  9. Også enig sier:

    Enig med bloggforfatter her.

    I tillegg har vi også en annen samfunnsmessig uheldig konsekvens av tvungen deling. På Island, der 3-deling er innført, har det kommet frem i en undersøkelse at en av konsekvensene av denne tvungne delingen er at mor tar lenger ulønnet permisjon, mens far jobber svart. Nei, la familiene bestemme selv.

  10. tessie sier:

    La oss for all del få lov til og bestemme selv hvordan vi ønsker og fordele tilmålte uker fødselspermisjon! alle har ulike utgangspunkt og alle er forskjellige, og helt ærlig er det mange kvinner som holder på og møte veggen i den perioden far skal holde koken i hjemmet av den enkle grunn at mannen ikke er kjent med alle arbeidsoppgavene kvinnen gjør i hjemmet, eller ikke holder samme tempo, slik at når mor kommer hjem fra jobb havner hun rett i en situasjon hvor hun vil ta igjen det fortapte med barnet, men samtidig må rydde/vaske/organisere/lage mat ++ før hun får noen få timers tilmålt søvn (hvis hun er så heldig at barnet sover hele natten) og skal møte rask og uthvilt på jobb neste dag…og neste dag…og neste…
    Mange menn er flinke, ja, men det gjelder absolutt ikke alle. Folk vil uansett få en bedre livskvalitet av og kunne velge det som passer sin familie best.

  11. Max sier:

    La pappa få all permisjon!(mamma må ut å jobbe,ellers bare en rugemaskin)
    La babyer få mme!(amming er det beste,men viktigere at mamma er på jobb)
    Bryt alle bånd som mamma og baby har etter et 9 mnd langt svangerskap!(det er jo enda viktigere at pappa blir godt kjent med babyen MED EN GANG)

    Å DET ER DETTE SOM ER LIKESTILLING I NORSK FORSTAND!!!

    Kan si med 100% sikkerhet at jeg IKKE stemmer AP en gang til!!!

    Norge er et land med innbyggere som ikke kan tenke selv,som må ha andre til å ta avgjørelser for seg.For vi vet ikke selv hva som er best for akkurat vår familie! Alle familier er jo lik,å det skal jo være likt hos alle!!

    (Nu kjæm nordlæningen fræm i mæ: JÆVLA KOMUNISTSTYRE!!!!!!!!!!!!!)

    • Stine sier:

      Så absolutt enig med deg på dette området MAX!!

      Man kan argumentere så mye man vil med at far er viktig, men det forholdet som mor har til barnet etter et 9 måneders svangerskap ER og vil i de aller fleste tilfelle være sterkere enn far sin tilknytning til barnet. Hans tilknytning starter først når han ser barnet etter at det har kommet til verden (selv om fedre selvfølgelig også gleder seg under svangerskapet). Jeg vet også at MANGE, MANGE menn er enig med meg når jeg sier at de ofte ikke syns barnet er noen skjønnhet når det er baby, og at de ofte føler seg utenfor den kontakten mor har med barnet sitt siden de selv ikke kjenner den på samme måte. Rent teoretisk, praktisk og kynisk sett, så er IKKE barnet avhengig av far for å overleve og ha det bra. Han føler seg rett og slett litt unyttig. En annen faktor er at menn ofte kan ha problemer med å tolke bebiers utrykk for behov. Hadde det vært opp til en del mannfolk å bestemme, samt vært mulig, så skulle gjerne babyperioden vært skippa. Mange menn hadde ønsket seg en 1 eller 2-åring fra fødselen av som kunne gå og kommunisere språklig fra starten av (ref: en mann’s ord utifra egen erfaring og en del kamerater’s erfaringer). Derimot har mor til alle tider vært uunnværelig for barnet, fordi hun ammer og fordi det ikke er noen andre som har mer bånd og omsorg for barnet enn mor, og ikke minst som kan tolke deres behov. Mor synes automatisk at sitt barn er det skjønneste og nydeligste i verden fra det er født, fordi naturen har nedlagt dette i henne (dog er jeg klar over at det også finnes tilfeler der dette ikke stemmer og mor ikke ønsker barnet). Selv om jeg vet at det er mye jobb det første leveåret og jeg kunne velge om jeg skulle få en baby, eller få en 1 eller 2-åring (dersom det lot seg gjøre), så ville jeg valgt å få en baby. Den tida er god og viktig, en tid jeg ikke kan tenke meg å være uten. Slik er det ikke for mange menn.

      Fedre er selvfølgelig veldig glade i barne sine og har gode, nære bånd til barnet, men disse båndene er noe som på mange måter opparbeider seg gjennom samvær med barnet, og gjerne i større grad når barnet kan kommunisere ordentlig. Hos mor som har hatt barnet i magen, er båndene biologisk programmert i henne, og hun er best utstyrt fra naturens side til hovedsakelig å ta vare på barnet det første leveåret. Se på andre kulturer, tradisjoner og historien. Jeg har til dags dato ikke kommet over en eneste akademisk forskning på at det forekommer (eller har forekommet) i noen kulturer at menn tar seg av den nyfødte, mens mor skal ut og forsørge familien. Hvorfor ikke det? Her kan det være mange argumenter, men de kan lett (dog muligens litt for forenklet) oppsummeres med at det er naturstridig. Barnet trenger sin mor sitt første leveår. Jeg har selv en niese hvis far ønsket at mor skulle ta abort fordi han selv fant seg en ny dame. Mor valgte å beholde barnet, og far så barnet ca 2 ganger i løpet av det første leveåret. Den første noen timer etter fødselen og den neste da hun var ca 4 måneder. Det var først når niesen min ble 1,5 år at far ønsker fast samvær med henne og er forhold de i mellom ble opprettet. Far ble mer interessert når han kunne kommunisere med barnet, og det selv kunne fortelle om sine behov og ønsker.

      Hvorfor skal da staten komme inn og kreve at mor skal ut i arbeid ette 6 måneder, slik at far får være hjemme med barnet, på bekostning av den tilknytningen mor og barn har gjennom samvær og amming?? Dette er ikke bare noe som går utover mor, men også barnet!! Få øynene opp, røde og grønne!! Som det også ble påpekt tidligere her, så er det ved 6 måneder barnet begynner å respondere mer på sosial kontakt og krabbe etc. Det er også en glede som til stor grad fratas mor å være en del av etter de første 6 måneders hardt arbeid. For ikke å snakke om den belastningen svangerskapet og fødselen har hatt på henne.

      Nei, la det være likestilling der det ER likestilling. Det er det IKKE i spørsmålet om fordelig av permisjon. Mor har alt arbeidet fra svangerskapet, til fødselen, til nattevåk og amming med 2-3 timers mellomrom, samt eget spesielt bånd til barnet. Det der først den dagen menn kan skilte med dette, kan vi begynne å snakke likestilling. Inntil da, bør i alle fall 9 måneder være forbehold mor, og dermed babyen gjennom dens enorme behov for mor.. Det er noe som heter «Den som ikke gjør forskjell der det ER forskjell, han gjør urett»!! De rødgrønne gjør definitivt urett med en 3-deling av permisjonen. Først og fremst mot barnet (som er viktigst oppi denne debatten), deretter mor, og til slutt mot en del fedre som ikke ønsker så mye permisjon.

  12. jafz sier:

    Vedkommende far som kommenterte (Aftenposten) at han ikke trodde et skippertak på 10 uker med en knøttliten baby ville knytte tette bånd mellom far og barn, men at det var god kontakt jevnlig opp gjennom årene som telte, var ikke så dum.

    Familier er ulike, situasjoner er ulike..folk bør få velge selv. Vet om far som ble hjemme 1 år mens mor gikk ut i full jobb etter barselperioden..også de falt utenfor systemet og pengestøtten, så den hjemmeværende far «ble forsørget» av mor.

  13. NE sier:

    jh sier: «Det er en stor påkjenning for kroppen og det tar ca. et år og komme seg igjen på. Hva med de som ammer? De blir da tvunget ut i jobb igjen og må slutte og amme. Det første året er det uansett moren som kjenner barnet best og vet hva det trenger.»
    Med mitt første barn hadde jeg 6 uker permisjon. Han kom som ei kule den dagen permisjonen begynte så da «mistet» jo jeg de 3 uken før fødselen. Men jeg ammet babyen til han var 19 mnd da var magen min blitt så stor at det ble vanskelig å amme, 22 mnd mellom ungene. Jeg leverte i tillegg melk til sykehuset, rett under 100 liter de fikk i «første runde». Så det argumentet med at mor må slutte å amme hvis hun begynner å jobbe tidlig er tull. Begge mine unger fikk bare morsmelk frem til 6 mnd dagen og jeg begynte å jobbe tidlig med begge ungene.
    Når det gjelder selvstendig næringsdrivende så sef jeg ikke helt problemet der heller. De må være mulig å ta fri én dag i uka. Det er jo inge som sier at permisjonen må tas ut som hele dager. Jeg og min mann delte den siste permisjonen 50/50 fra han yngste var 2 mnd gammel. Jeg jobbet mandag til onsdag og han jobbet onsdag til fredag, og min mor passet babyen onsdagen. Måtte trekke permisjonen ut pga barnehage start, så da ble mormor barnevakt.
    Når det gjelder permisjon så tror jeg mange ikke er kreative nok i fordelingen!!

    • Enig sier:

      Du sier at du ikke ser problemet med at selvstendig næringsdrivende kan ta ut en dag perm i uka, feks. Dette er greit nok for selvstendig næringsdrivende som har «kontorjobb» eller jobb som kan gjøres på faste dager. Dette gjelder ikke alle. Noen må jobbe uregelmessig, og kan ikke planlegge arbeidet slik at de kan ta perm. på faste dager eller til faste tider. Dette gjelder blant annet primærnæringene.

      Dersom familien er avhengig av to inntekter, må mor nødvendigvis begynne å jobbe de dagene faren har perm. Svært mange mødre jobber i yrker hvor arbeidsplassen skoler, barnehager, sykehjem osv. får store problemer dersom noen uventet blir borte fra jobb. Populært??

      Hvis far er plutselig er nødt til å jobbe den dagen han etter planen skulle ha vært hjemme: hvor skal barnet da være? Det er ikke lett å finne barnevakt på stående fot, spesielt om besteforeldrene er så unge at de også jobber.

  14. snøhvit sier:

    Ja, hvorfor får vi ikke bestemme selv hvordan vi vil gjøre det?? Det hjelper så lite å sitte her å diskutere…regjeringen har bestemt hvordan det blir likevel! Men det er så irriterende, så vanvittig irriterende!! «For ikke å miste kvinners ressurs i arbeidslivet…» Hva med kvinners rett i familielivet? Hva med frihet til selv å bestemme? Til selv å bestemme over eget liv? Hvordan skal akkurat vi ordne dette? Er vi ikke voksne nok? Blir kvinnene «overkjørt» av mennene i norske familier?? At regjeringen skal bestemme hvordan vi skal dele permisjonen, nedverdiger kvinnen. Det sier inndirekte at kvinnen ikke er sterk nok til å ta denne «diskusjonen» med sin partner og dermed må regjeringen bestemme! Det er veldig flott at far ønsker å være hjemme. Men hvorfor MÅ han være hjemme visst han ikke ønsker det? Eller ikke kan pga han da kanskje ikke har jobb å gå tilbake til etterpå (feks selvstendig næringsdrivende)? Dette er ikke LIKEstilling – likestilling vil være å la begge parter – far og mor – selv bestemme hvordan de skal dele permisjonen! Skulle virkelig ønske å møtt de som fremmer disse reglene – de burde sett og hørt hvordan ting faktisk fungerer i det virkelige liv!! Dersom far ønsker permisjon, har han jo full mulighet til det! Vet også om familier hvor far er hjemme mens mor jobber, og det fungerer kjempeflott! Men det fungerer KUN fordi både mor og far ØNSKER det slik!! Ordningen vil ikke fungere når partene IKKE ØNSKER det! Regjering – VÅKN OPP!!

  15. cecilie sier:

    Fakta 1: Norske myndigheter anbefaler fullamming i 6 mnd. Det betyr at babyen bare «spiser» pupp de første 6 levemåneder
    Fakta 2: Veldig mange babyer er ikke avvent med nattamming når de er 6 mnd. Det betyr at mor får uavbrutt søvn
    Fakta 3: Fast føde skal innføres fra babyen er 6 mnd. Men det betyr ikke at babyen kun spiser grøt/middagsglass f.o.m. 6 mnd. Babyen får fortsatt flere måltider per dag med kun pupp, og mor anbefales å amme etter måltid med fast føde. Slik opprettholdes god og riktig ernæring for spedbarnet.
    Fakta 4: Mange babyer tar ikke flaske slik at pupp er eneste mulige inntak av morsmelk. Mange mødre sliter dessuten med å pumpe nok melk til og opparbeide et lager.
    Fakta 5: Norske myndigheter anbefaler å amme barnet frem til 1 års alder, gjerne lengre.
    Fakta 6: Å amme er en jobb. Det er veldig koselig og givende, men det er også krevende.

    De politikere som går for en tungen 3-deling av foreldrepermisjonen, sier samtidig at de går i mot norske helsemyndigheters anbefaling i forhold til amming!

    For hvordan skal man i praksis makte å amme babyen 5-8 gager i døgnet hvis mor er i full jobb når barnet er 6-7 mnd? Skal far drive taxi-virksomhet med babyen mellom hjemmet og mors arbeidsplass? Hva slags kvalitet blir det på permisjonstiden til far og baby da? Skal mor pumpe et lager av ammemåltider hver dag slik at far kan gi flaske på dagtid, mens mor ammer på natten hvis babyen ikke er avvent? Hva slags mor og arbeidstaker klarer hun å være da – når hun hver dag må opparbeide et lager til dagen etter og samtidig få dårlig nattesøvn? For de fleste mødre er dette en umulig kombinasjon.

    Jeg er klar over at det finnes familier som velger at mor går tilbake til jobb tidlig og at det fungerer bra. Det er mange som velger å slutte med amming før helsemyndighetenes anbefalinger, og det er selvsagt også de som velger eller ikke kan amme. Men det er ikke disse familiene norske myndigheter kan bruke som mal for hvordan man skal fordele permisjonstiden.

    Politikerne må ta utgangspunkt i hva helsemyndighetene anbefaler, og lage ordninger som gjør det mulig å følge disse anbefalingene. TIL BARNETS BESTE!

    Jeg er for likestilling i arbeidslivet. 100%! Men politikerne må legge hodene i bløt og bruke krefter på andre tiltak for å fremme likestilling i arbeidslivet enn tiltak som går ut over de viktigste vi har – nemlig barna våre! Norge ligger i verdenstoppen hva gjelder amming. Alle er enige om at det er veldig bra! Da må ikke politikerne fremme forslag som høyst trolig medfører at mødre slutter å amme tidlig, for de de ikke makter å gjennomføre amming i kombinasjon med full jobb. LA FORELDRENE VELGE SELV!

    Hilsen mor til 1-åring hvis pappa tok ut 10 uvurdelige ukers permisjon med henne.

  16. Line H sier:

    Det er noen argumentasjonsrekker som går igjen MOT lovfestet pappaperm:
    1. Barnet bør være sammen med kvinnen /kvinnen bør være sammen med barnet
    2. Fars jobb er «viktigere» enn mors; altså kan en mor enkelt avse opp til et år, mens for far er tre måneder umulig.

    Defor er det veldig pussig når man snakker om valgfrihet. Fordi valgfrihet betyr uansett hvordan man vrir og vender på det at mor blir hjemme. Hvorfor? Fordi det er innarbeidet praksis. En mor møter (normalt) ikke motbør hos arbeidsgiver når hun skal ta mammaperm. Det anses som naturlig. I praksis vil ikke en far ha mulighet til å ta ut mange ukene perm uten at det har ganske store konsekvenser for jobb dersom ikke dette er lovfestet.

    Hvorfor kan vi ikke bare være ærlige og diskutere utfra de to argumentasjonsrekkene jeg satt opp innledningsvis? Hvorfor må vi skjule oss bak dette platte valgfrihetsbegrepet? Det er ikke et reelt valg med mindre pappaperm er innarbeidet praksis, noe det blir gjennom politiske vedtak. Så kan vi heller spørre: Er fars jobb viktigere enn mors? Ja vel, så får mor bli hjemme. Er barnet/morens kontakt viktigst første halve til hele leveår? Flott, da tar mor permen. Er vi ikke villige til å godta disse premissene, trengs tvank i form av lov. Det er faktisk ganske enkelt.

  17. MGJ sier:

    Hvorfor er det aldri spørsmål om HUN faktisk har mulighet til å ta permisjonen sin. Det er bestandig hvis ikke far har mulighet.. så har han ikke mulighet. Kvinner er også selvstendig næringsdrivende og har problemer med å være borte fra jobben så lenge.

    9 uker permisjon er forbeholdt kvinner, 3 uker før og 6 uker etter fødsel, 10 uker er forbeholdt far. Resten imellom er fritt for deling som man ønsker. Flesteparten vet ikke dette, eller får ikke opplyst om dette. Problemet er som oftest at mor nekter far å ta ut mer permisjon enn hans kvote, dette har jeg erfart mange ganger, far får ikke vite at han faktisk har en del av en felleskvote han kan få.
    50/50 er det som er rettferdig, det er det som er likestilling.

  18. mille sier:

    Vi er blitt så bortskjemte, min mor hadde 3 mnd pemisjon så var det rett i arbeid, og nå krangeler man om at mor ikke får et helt år! Nei deling 50/50 er det beste, for alle parter. Det er bare dritprat dette med at mor må ha best kontakt og at hun går glipp av noe hvis hun skal ut i arbeid etter 6 mmd. Hva med kontakten til far og hva han går glipp av. Barnet er jo allerede knyttet til mor, det er nå det første året det skal knyttes til far.
    Norges kvinner er for egoistiske til at man skal greie å bestemme dette selv, da ender far opp med ingenting..det ser vi klart i Danmark der de har fjernet fedrekvoten.

  19. Monika sier:

    Jeg og min samboer venter vårt første barn om 6 uker og har sittet med permisjonsplanene lenge. Vi endte med å ta 80 % permisjon hvor far tar kun 10 uker. At far ikke tar ut mer er ikke pga at han ikke får mer, men han er hjemme fra jobb et par timer før jeg er om dagene. Har far skullet hatt permisjon ville jeg ha kommet hjem ca 16.30, spist middag, sett barnet mitt en time etter det for så å begynne med kveldstellet og senge tid kl 19 (anbefalt leggetid iflg «ekspertene»). Da prioriterer vi heller at barnet får litt tid med den som jobber også før middagstid.

    Men det som irriterer oss mest er at begge to ikke kan ta ut permisjon samtidig, vi kunne gjerne tenkt oss å vært hjemme begge to for en lengre periode. Men skal far ha mer enn 10 uker så må mor ut i jobb. Hvorfor kan ikke far få være hjemme ilag med mor de 2 første månedene hvis man ønsker det? Da snakker vi full likestilling og valgfrihet for familien. Og hvorfor har ikke far krav på lønnet permisjon de første 2 ukene etter fødselen? Det er ikke så mange som tar seg råd til å ta 2 uker uten lønn, vi kommer til å løse dette med at far tar ut ferie og avspasering istedet.

  20. Knut sier:

    Forstår ikke alt dette snakket om at fedre ikke kan ta ut 10 uker. Vi trenger ikke å ta ut 10 uker sammenhengen. Jeg og min kone venter barn om 10 uker og har funnet ut at jeg skal ha 2 dager med permisjon i uken fra April og ut året, mens hun jobber da de to dagene. Dette er noe som kommer til å fungere grfeit for oss og det passer bedre for arbeidsplassen min da jeg ikke blir borte i 10 uker i strekk pluss ferie.
    For dere som lurer så blir det da til at jeg reiser til min kones arbeidsplass sånn at hun kan amme ungen, hun har da også rett på 1 times lunsjpause istede for 30 min som ellers.
    Dette ville også ha fungert hvis jeg var selvstendig næringsdrivende, muligens ikke 2 dager, men da ihvertfall 1dag i uke lagt intil en helg.

  21. Tilbaketråkk: Wow, nå kan alle få bloggen sin på forsiden av VG Nett | VG Meta

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s