Vi kan bake kaken større!

Vi kan øke dagens velferd, norsk og global. Vi kan få de beste varene og tjenestene til lavest mulig pris. Vi kan dra u-land ut av fattigdom. Fordelingskaken kan bakes større.

Norge har blitt omtalt som en “moralsk stormakt”. Vi er flinke til å gi, men det finnes flere virkeligheter. Vi nekter fattige land i sør en av de største sjansene de har til å klatre ut av fattigdom. Vi nekter å handle rettferdig med de.

For meg er det helt uinteressant om kjøttet jeg spiser kommer fra Norge eller ikke. Jeg vil kunne velge blant verdenstoppen i kvalitet. Oksekjøtt fra Botswana har den fineste kvalitet i verden, men vi ser lite til varer fra afrikanske bønder på det norske markedet. Det er fordi regjeringen har satt så store tollbarrierer at, blant annet, afrikanske bønder ikke har råd til å selge varene sine her. For eksempel afrikansk kjøtt blir møtt med 300 % toll. Dette gjelder alle varer fra alle land, selv om kvaliteten er aldri så mye bedre enn det vi måtte finne på å gro og avle her.

”Norge har et solid ry som et stabilt land med gode forutsetninger og muligheter. Da må dere også gi slipp på beskyttelsen av norske særrettigheter. Hvis ikke vil Norges ry som et solidarisk og rettferdig land forsvinne raskt” Pascal Lamy, World Trade Organisasjon

Vi blir snytt for verdens beste varer som kan koste oss langt mindre enn det gjør i dag.  Fattige bønder i verdens u-land blir snytt for handel med Vesten og blir ikke gitt muligheten til å kunne tjene sine egne penger. Istedenfor går våre skattepenger til å subsidiere de norske bøndene, heve og opprettholde tollbarrierer, senke utvalg, senke kvalitet og øke prisene. Hvorfor får de ikke handle og selge? Det er det vi gjør og det var slik vi ble rike.

I 2001 stod handel for 75 % av Norges samlede verdiskapning, gjennomsnittet på verdensbasis er 45 %. Handel har gjort Norge veldig rikt. Vår rikdom og vårt gode ry burde vel gjøre oss til de siste som nekter fattigere land å oppleve den samme velstandsveksten.

Det er blitt beregnet at landene i Afrika kan få inntekter på over 70 milliarder om de økte sin del av den samlede verdenseksporten med 1 %. Dette er ca. fem ganger mer enn hele Afrika kontinentet mottar i bistand.

At politikere vil verne om norske bøndene ved å gi de urettferdige fordeler i konkurransen med fattige, afrikanske bønder er rett og slett egoistisk.

Man kan ikke snakke om rettferdig handel før alle får lov til å konkurrere på like vilkår. Når vi gir de dårligere vilkår, taper de. Vår jobb er ikke bare å gi mat til de sultne, men å gi de sultne makt til å skaffe mat til seg selv.

Regjeringen må kutte i tollmurene og åpne grensene for fattige land. Handel og økonomisk vekst er det eneste som kan dra de ut av fattigdommen.

Her kommer et lite regnestykke for de særs interesserte i frihandel og proteksjonistisk handelspolitikk

Dette er en enkel modell som forklarer det jeg har forklart ovenfor. Den britiske økonomen David Ricardo prøvde i 1817 å overtale Storbritannia til å oppgi sin proteksjonistiske handelspolitikk. Han kommer med modellen om komparative fortrinn, en forenklet modell som tar for seg to land som produserer to varer. Selv om det ene landet er bedre egnet til å produsere begge varene, vil alle tjene på at begge landene velger å spesialisere seg på det de, relativt sett, er best egnet til å produsere. Eksempelet og regnestykket han satte opp tok for seg Portugal og England som begge produserte de to varene: vin og tøystoff. Økonomer har senere vist at modellen kan generaliseres og gjelde så mange land og varer som ønskelig.

Eksempel: Spesialisering og komparative fortrinn

La det tenkes at Portugal er mer effektive til å produsere både vin og tøystoff. La oss konkret anta at Portugal er stand til å produsere 8000 liter vin med bruk av 80 mann, sammenlignet med England som ville trenge 120 mann. Portugal ville klare å produsere 9000 meter tøystoff med bare 90 mann, sammenlignet med England som ville trenge 100 mann for det tilsvarende.

Av regnestykket kan man se at Portugals produktivitet er 100 liter vin og 100 meter tøystoff per arbeider per år, sammenlignet med Englands 66,67 liter vin eller 90 meter tøystoff per arbeider per år. Når du ser at Portugal er mer effektiv på begge varene, er det da noen grunn til at Portugal noen gang skulle velge å kjøpe enten vin eller tøystoff fra England? Eksemplet viser at begge vil tjene på å spesialisere seg, og å handle.

La oss anta at hvert land hadde 1200 arbeidere, og at begge landene satte 700 arbeidere til å produsere vin og 500 til å produsere tøystoff.

Portugal ville produsert 70 000 liter vin og 50 000 meter tøystoff

England ville produsert 46 667 liter vin og 45 000 meter tøystoff.

Om begge landene hadde benyttet alle sine 12 000 arbeidere der de hadde et komparativt fortrinn, som vil si det de var flinkest på av de to. England produserer da tøystoff ettersom det er det de er best på og Portugal vin, selv om Portugal er best på begge områder. Da ville Portugal ha produsert 120 000 liter vin og England 108 000 meter tøystoff.

Om de nå hadde byttet for eksempel 48 000 liter vin mot 55 000 meter tøystoff, ville:

Portugal ha endt opp med 72 000 liter vin og 55 000 meter tøystoff.

England med 48 000 liter vin og 53 000 meter tøystoff.

Portugal ville da fått 72 000 liter vin, istedenfor 70 000 og 55 000 meter tøystoff, istedenfor 50 000.

England ville tilvarende fått 48 000 liter vin istedenfor 46 667 og 48 000 meter tøystoff istedenfor 45 000. Altså ville begge landene ha fått mer av begge varene som en følge av spesialisering og handel.

Kaken kan altså bakes større om alle land spesialiserer seg og åpner markedene sine for handel.

Advertisements

Om Sondre Økland

Her bekles konservative tanker med ord av en sørlandsgutt på Norges Handelshøyskole.
Dette innlegget ble publisert i Bistand, Frihandel og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Vi kan bake kaken større!

  1. Anniken sier:

    Så enig Sondre! Godt skrevet;)

  2. Natalie sier:

    så sant, så sant! du kan virkelig kunsten i å få frem viktige poenger med konkrete og gode setninger!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s