Militærstøtten til Libya

Det har vært stor uenighet om hvordan situasjonen i Libya har blitt behandlet av landene som er militært involvert. USA vil ikke ta på seg lederrollen i denne operasjonen og det nøles. Hva slags strategi er det som føres av USA? Hvem tar lederrollen? Og hva må strategien være videre?

Strategien Obama kjører i Libya er svært ulik fra det vi tidligere har sett fra USA i tidligere konflikter. USA har alltid hatt den sterke lederrollen, handlet og tatt imot verdens refs i etterkant. Da George W. Bush i 2003 invaderte Irak ventet han hverken på en FN resolusjon eller at de internasjonale inspektørene skulle bli ferdige. Dette ble en krig uten en eneste arabisk-alliert og med svært svak støtte fra andre vestlige land, USA ble sittende igjen med svarteper. Mange har likevel sett på dette som en styrke og mener at Obamas manglende vilje til å lede aksjonen er ett svakhetstegn.

Barack Obama sa at USA ikke kom til å engasjere seg i Libya før det kom en forespørsel fra den libyske opposisjonen og Den arabiske unionen. Da de først engasjerte seg var de også motvillige til å ta lederrollen. Dette var høyst uvanlig og det oppstod stor usikkerhet om hvem som skulle lede aksjonen.

Storbritannia og Frankrike trådde frem og har nå tatt hovedansvaret for militæraksjonen. USA vil ikke være syndebukken lenger, det gjør de klokt i. Det bør nok heller betegnes som ett tegn på styrke at USA nå lar andre land ta sin del av regningen.

Opprørerne og de som støtter dem kan få medvind, hellet kan snu. Man kan håpe på at Gaddafi gir seg eller bli drept, eller at hæren hans kan gå over til opprørernes side, men håp er ingen strategi. Det må være målbevissthet på hvordan det er ønskelig at denne konflikten skal ende. Å rykke inn med vestlige bakketropper er nok en svært dårlig idé, som fort kan bli en militær hengemyr. Det vil være bedre å opprettholde flyforbudssonen, slik opprørerne selv vil, og la libyerne kjempe sin egen kamp på bakken, men den kampen trenger ikke å være uten støtte. Det har ved tidligere guerrillakriger vist seg å være svært effektivt å skaffe opprørssoldatene det de trenger av våpen, mat, drivstoff og informasjon.

Advertisements

Om Sondre Økland

Her bekles konservative tanker med ord av en sørlandsgutt på Norges Handelshøyskole.
Dette innlegget ble publisert i Libya og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s