Monarkiet – Gud signe vår Konge god!

Vår Konge god. Norge har vært umåtelig heldig med sine konger. Selv personer som er prinsipielt imot monarkiet må innrømme hvor gode representanter vi har hatt.

Kongen vår har alltid hatt en samlende effekt for landet. Han har vært et ypperlig forbilde og overhode for landet vårt. Ingen kan benekte Kongens enormt viktige rolle under andre verdenskrig. Da Regjeringen og Stortinget nølte og tvilte på hvordan de skulle håndtere ultimatumet Hitler stilte Norge, tok Kongen et skritt frem og sa klart nei, han nektet. Han ville heller abdisere enn å godkjenne en Hitlervennlig regjering. Regjeringen sluttet seg til Kongens nei og ingen var lenger i tvil på hva som måtte gjøres. Kongen viste klart hvor hans hjerte lå. Han ønsket ikke å være Konge for en hver pris, han ønsket intet mindre enn det han mente var til beste for vårt land.

Da Arbeiderpartiet fikk flertall i 1928 og alle forventet Kongen å gi regjeringsoppdrag til en ny, borgerlig regjering, viste Kong Haakon VII seg som Kongen Norge fortjener da han viste at han ikke favoriserte noen av Landets borgere gjennom den kjente setningen «Jeg er også kommunistenes Konge!». Monarkiet vårt har aldri vist seg å være skadelig for demokratiet i landet vårt. Så hvorfor reparere noe som ikke er ødelagt?

Kongens tilstedeværelse den 22. juli var eksemplarisk og ble lagt merke til verden over. Rollen Kongen har i Norge har han alltid fylt helt ut. Kongen viser seg stadig ydmyk ovenfor folket sitt, og jeg tror det er et viktig poeng at det monarkiet vi har her i Norge er ikke bare et monarki som i alle andre land, men et norsk monarki. De norske kongene kjenner sitt folk og selv med sin status har de aldri vist avstand fra den jevne, trauste nordmann. Etter orkanen i 1992 møtte Kongen opp i boblejakke og gummistøvler for å se selv hva som hadde rammet folket sitt i Nord-vest.

Nok et fantastisk eksempel på våre folkelige, norske konger er hans Kong Olavs tur medt-banen under energikrisen i 1973. Krisen førte til at det ble vedtatt stengning av alle bensinstasjoner lørdag og søndag, samt etter klokka 19 alle ukedager. Folkekongen ønsket da ikke å kjøre rundt i bilen sin når ingen andre fikk lov, så han tok like gjerne trikken til skituren sin og forlangte å få betale for billetten sin.

Ikke tukle med dette vinnerlaget, Norges monarkiet er helt konge!

Advertisements

Om Sondre Økland

Her bekles konservative tanker med ord av en sørlandsgutt på Norges Handelshøyskole.
Dette innlegget ble publisert i Førstegangstjenesten, Monarkiet og merket med , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

14 svar til Monarkiet – Gud signe vår Konge god!

  1. Siden 1905 har ingen av de kongelige blitt valgt av folket til å representere folket. Det er udemokratisk, er en mangel på likeverd, og det er i strid med FNs Menneskerettighetserklæring.
    Vi kan kvitte oss med monarkiet og de færreste av oss vil savne noe av det.

    • Det er jo direkte feil. Så lenge monarkiet består i Norge er Kongen demokratisk valgt nettopp fordi folket bestemmer hvorvidt det skal bestå. Flertallet av Norges befolkning ønsker monarkiet, jevnlige gallupper viser en oppslutning på minst 80% FOR Kongehuset. Du sier «de færreste av oss vil savne noe av det», så feil kan man ta…

      • Gallupp er ikke valg!
        Jeg gleder meg til en folkeavstemning om statsform i Norge. Monarkistene skal ikke være for sikre på at den vil gi flertall for monarkiet. Bare minne om at vi risikerer å få Haakon og MM på tronen.
        Og, i alle andre sammenhenger når vi skal ha noen til å representere oss, gjør vi det gjennom valg hvert fjerde år. Hvorfor skal det høyeste vervet som statsleder, være untatt fra dette?
        Om det å la offentlige verv gå i arv er så bra, hva kommer det av at vi ikke lar alle ordførerverv i kommunene gå i arv?

      • Nei, gallupper er ikke valg, men de er allment respektert som et termometer på opinionen. Derimot får du ikke noe mer «valg» enn stortingsvalg. Det er her det norske folket bestemmer hvilke politikere som skal styre norsk politikk. Noen stemmer SV (6,2%) som foreslår å avvikle monarkiet mens andre stemmer inn representanter som ønsker å beholde Kongen. Representanter er nøkkelordet her, de representerer folket og våre meninger.

        Ved å dra inn ordførere/politikere viser du liten vilje til å forstå forskjellen på en upartisk konge som støttes av 80% av befolkningen og en lokalpolitiker som støttes av de få som stemmer det ene, konkrete partiet. Det er trist for debatten sin del, om ikke annet.

      • Regner med at du er klar over at det ikke er noe stortingsvalg – i alle fall så lenge jeg har vært politisk aktiv – som har hatt statsform som viktig sak. Du kan dermed ikke ta stortingsvalg som en demokratisk beslutning om statsform, og uansett ikke som et personvalg av hvem som skal være statslederen vår og representere oss som statsleder.
        Mulig at du ikke er klar over det; men også Venstre har i programmet sitt at de ikke vil at offentlige verv skal gå i arv. Og FrpU foreslo det samme på siste landsmøte i Frp.
        (For øvrig er det fint – om du fortsatt vil diskutere dette med meg – om du lar være med å komme med slike personkarakteristikker som «liten vilje til» og slikt som «trist for debatten».)

      • At den faktiske grunnlovsendringen som må til ikke er en viktig sak for partiene gjenspeiler også det faktum at det ikke er en viktig sak for folket. Du mener at jeg ikke kan referere til de folkevalgte på Stortinget vårt, og du mener jeg ikke kan referere til gallupper/meningsmålinger blant nordmenn. Det at jeg har det norske folket i ryggen er selvfølgelig kjipt for saken din, men en realitet. Det er også overflødig av deg å fortelle meg at Venstre (3,9%) er med deg, sammen med noen fra FpU som ble nedstemt fra FrP’s landsmøte. For hver éne person du finner som er imot monarkiet kan jeg finne fire nordmenn som er for.

        Det at du sier «om det å la offentlige verv gå i arv er så bra, hva kommer det av at vi ikke lar alle ordførerverv i kommunene gå i arv.» viser at denne debatten ligger på et langt lavere nivå enn jeg først trodde, og det er trist. For om du virkelig trenger at jeg forklarer rolleforskjellen til en ordfører/politiker og statshoverhodet Kongen så mente jeg ikke kritisere Viljen din.

      • Ser ikke ut til at vi blir enige.
        Håper du utvikler deg til å sette demokratisk valgte representanter for folket, høyere enn det du gjør her.
        Takker for debatten.

      • Jeg må le. Ja, jeg får vel utvikle meg. Noe som også er artig er hvordan du omtaler demokratiet som om det støtter deg, når jeg gang på gang må minne om hvem som støttes av 80% av folket.

        Takker for debatten ja, skjønt jeg er nysgjerrig på hva OK Hermansen ønsket å fremme ved kommentaren sin innlegget om Gunnar Sønsteby.

  2. Det er ikke så ensidig positivt for monarkiet det som skjedde før, under og etter Andre Verdenskrig. Kong Haakon og daværende kronprins Olav var noen av de få som visste hvor dårlig det stod til med Det norske forsvaret utover på tretti-tallet. Likevel er det ikke noe som tyder på at de gjorde noe for å bedre Forsvaret. Kronprins Olav var dessuten ganske politisk aktiv for at Norge skulle komme Nazi-Tyskland i møte.
    Under krigen støttet kong Haakon den ikke-voldelige linjen hos norsk motstandsbevegelse. Det var med på å gi tyskerne Norge som et fristed.
    Etter krigen burde de kongelige ha gjort noe for den gruppen nordmenn som virkelig var med på krigen og som gjorde en forskjell; krigsseilerne. Kan ikke se at de kongelige gjorde noe for dem. Det gjorde de heller ikke etter Første Verdenskrig.
    På tide vi stopper med mytespredningen.

  3. Øyvind Michelsen sier:

    Kongen og hans funksjon er innvevd i staten og i religionen og dermed også i nasjonale følelser og i kulturen og den som angriper kongen angriper dermed også indirekte folket og vil tape stort på det! Så derfor:
    Gud Sign vår Konge god – sign Ham med kraft og mot – sign Hjem og Slott!

    • Som min venn Jan Robin Stenmo skrev til deg da du skrev noe tilsvarende på min vegg på ansiktsboken: «Det må gå an å forholde seg konstruktivt til en diskusjon om den eksisterende statsforms uhensiktsmessigheter. Manges holdninger er nok basert på følelser og tradisjoner, men det er et svakt grunnlag å utvikle et samfunn på. Man må velge en statsform ut fra kriterier som demokrati og at ledere kan ansvarliggjøres retslig. Når nasjonens leder fritas for ansvar og i praksis også for kritikk så har man en risiko for maktmisbruk. Den ‘magi’ som beskrives og alle konsekvensene av denne er et av de mest vesventlige problemer med monarkiet.»

      • Følelser og tradisjoner er noe av det sterkeste og viktigste et samfunn har. Å legge til grunn for debatten at vi skal overse dette ser jeg ikke nytten av. Utenom din sak sin nytte, ettersom at du og din sak arbeider mot alle disse følelsene og tradisjonene. Dessuten er det direkte artig om noen frykter for at Kongen kommer til å misbruke «makten» sin.

      • Har vi ikke mye viktigere tradisjoner enn monarkiet?
        Demokrati?
        Likeverd?
        FNs Menneskerettighetserklæring?
        Klart disse må gå foran det meste annet. En kan ikke bare påberope seg alt mulig rart når det er slike viktige ting det dreier seg om.
        De kongelige har til alle tider misbrukt makten sin. Det foregår i flere land i Europa i dag. Og en kan også se antydning til et misbruk av makt i det norske kongehuset. Nå sist i forbindelse med endring av Grundloven. Dette er faktisk ikke artig.

  4. Georg_IV sier:

    Land går typisk gjennom en gradvis demokratiseringsprosess. Når en kommer til utviklingssteget “konstitusjonelt monarki” har en passert stammehøvdinger, krigerkonger og kongelig enevelde. Den gamle monark har gradvis gitt fra seg mer og mer posisjon og makt. Monarken blir presset til dette i takt med folkelig selvbevisthetsutvikling og tillit til egen evne til å styre. Sverige har f.eks kommet lenger i denne prosessen enn Norge. I Sverige må ikke regjeringen møte for kongen i statsråd, og det er ikke kongen som signerer for at en lov skal bli gyldig i landet. I Norge er det kongen som signerer ut alle lover. Kongen er også øverste leder for de væpnede styrkene, og kirkens høye beskytter (dette er altså Norge i år 2012 – utrolig hva?)

    Så «konstitusjonelt monarki» er på ingen måte sluttilstanden i demokratiutvikling. Fullt og helt demokratisk er først et land når folkeflertallet jevnlig skifter ut den som skal sitte i landets fremste posisjon gjennom frie og rettferdige valg der flere kandidater kan stille. I en republikk er statslederen valgt av folket og kalles vanligvis president. Dette i motsetning til et monarki hvor vervet som statsleder går i arv innen en bestemt familie, og et diktatur hvor statslederen heller ikke er valgt i et demokratisk valg. Republikk kommer av latin: res publica, som betyr «folkets ting». Dette er egentlig ganske opplagt, og representerer demokratisk barnelærdom (demokratiets ABC).

    Tenk deg om Norge skulle gitt råd til den nye staten Sør-Sudan om demokrati og styresett. Skulle vi da ha rådet dem til å plukke ut en familie, og sette en krone på hodet på et av familiemedlemmene? Videre, skulle vi ha forklart at personen med «krone» skulle sitte i landets fremste posisjon? Der skulle han/hun sitte inntill han/hun døde, og så skulle den som ble førstefødte av denne personen innta denne posisjonen, osv….

    Ser dere ikke hvor demokratisk umodent og dumt dette ville høres ut? Mange hevder at folkeflertallet i Norge ønsker at Harald Utenetternavn skal sitte i landets fremste posisjon. Det er en påstand som jeg forstår de bygger på meningsmålinger. Dette er mildt sagt en underlig måte å tenke demokrati på. Skikkelig demokrati blir det ikke før det arrangeres jevnlige frie og rettferdige folkelig valg, der flere kandidater kan stille, hvor det bestemmes hvem som i hver periode tiltrer landets fremste posisjon.

    Mange syns det er frustrerende at noen påpeker at Norge henger etter i demokratiseringsprosessen, – at Norge ikke er det demokratiske fyrtårnet som det ofte fremstiller seg selv som? Vi holder oss med en gammel monark, hans kronprins, prinsesser og prinsgemal :):):). Litt underutviklet styresett spør du meg. Keiseren har ikke klær!

    Men demokratiet har en ABC; men det tar tid for en befolkning å utvikle forståelse for denne. Jeg tror også vi nordmenn kommer dit, etter hvert. Da vil vi få se frie rettferdige valg på landets øverste leder, mellom ulike kandidater, også i Norge. Det ser jeg frem til :).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s