Afghanistan – Fred innen ukeslutt

I Afghanistan, som i enhver krig, kjemper vi mot en fiende. En fiende som ikke overgir seg, men som i hellig overbevisning ønsker å sende flest mulig «vantro» heden. Om det er et bakhold fra en sivil folkemengde i Afghanistan, den nylige bryllupsmassakren i Nord-Afghanistan, eller å jevne to skyskrapere med jorden en september formiddag i USA. Politikere i alle verdens land roper etter fred i Afghanistan. En fred som ikke kommer fort nok. Likevel kan vi oppnå fred innen ukeslutt.

Image

Hvor lett skulle denne krigen bli? Vi har sett hengemyrer av slike kriger før, les Vietnam. Taliban er overbevist i sin sak. Er ikke vi? Vakler det internasjonale samfunnet? Var ikke FNs sikkerhetsråd enstemmige om at Afghanistan er vårt anliggende? Skulle vi i denne krigen slippe å ofre for vår sak? Hva er FN i stand til å hamle opp med om vi må kaste inn håndkleet her? Jeg har liten tro på å la denne saken gå tapt for så å håpe at neste oppgave ikke krever like mye. For vi kan faktisk oppnå fred i Afghanistan innen ukeslutt. Det gjør vi ganske enkelt ved å trekke ut styrkene våre og glemme den afghanske befolkningen. Vi kan velge fred, for oss, samme sekund som vi ikke ønsker å kjempe og ofre lenger. La de som maser om å hente soldatene våre hjem, si som Neville Chamberlain: «peace for our time», og overse at 70 prosent av afghanerne mener at landet utvikler seg i riktig retning.

Media er en nøkkel til seier i Afghanistan. Dette gjelder for FN og NATO så vel som for Taliban, og det kan virke som om sistnevnte har hatt mer hell med media enn de førstnevnte. Når Taliban detonerer en veibombe, sprenger en konvoi, eller angriper en NATO-leir, er de sikret å få oppslag og førstesider. Om sivile eller vennlige styrker skulle bli offer for et feilslått droneangrep, går ikke demokratiets vaktbikkjer glipp av bildene eller opptaket av hendelsen. Av en eller annen grunn er det ikke like spennende å dekke åpningen av en ny skole eller et sykehus for en liten landsby. Statistikker over økt levestandard drar heller ikke med seg det mest betalende blikkfanget i aviskiosken. Minervaskribent, kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen sier: «dersom mediene bestemmer seg for at ISAF skal tape i Afghanistan, så vil det sannsynligvis skje.».

Ståle Ulriksen, avdelingsleder for NUPI, svarte Aftenposten 9. april, med mye pessimisme om hvordan det gikk i Afghanistan. Han sier at folk har fått det betydelig bedre i Afghanistan, men forklarer hvor dyr denne operasjonen har vært samtidig som han sier: «totalt sett må vi aldri gjøre dette igjen […]». Det er mange som deler Ulriksens synspunkt. Jeg kunne også ønsket en bedre avkastning fra pengene, selv om jeg ikke er enig i at operasjonen er en feilslått investering. Rollen FN og NATO hadde i 2001 var veldig annerledes fra rollen de spiller i dag. Vi har de senere årene lagt oss på en linje der fokus er Afghanistans egen evne til å hevde sin suverenitet. NATO-styrkene veileder nå ANA, Afghan National Army, til å kunne operere på egenhånd når de internasjonale styrkene trekker ut. Her ser vi en solid, positiv utvikling, blant annet var det ikke lenge siden Afghanistans egne spesialstyrker gjennomførte en vellykket aksjon mot gisseltakere utenfor Kabul.

En sentral, militær taktikk som har vært ført i Afghanistan er «clear – hold – build», som går ut på at NATO rensker et område for opprørere, bruker ANA og ANP, Afghan National Police, til å holde kontrollen over området, slik at oppbygningen kan komme i gang. Washington slet med taktikken allerede fra begynnelsen, som Kai Eide uttrykker i boken sin «Høyt spill om Afghanistan». ANA og ANP var nemlig ikke sterke nok til at man kunne etterlate de det fulle ansvaret for å «holde» et område. I tillegg vandrer opprørerne inn og ut av befolkningen som sivile slik at «å klarere» et område er lettere sagt enn gjort. «Høyt spill om Afghanistan» belyser flere problemer ved taktikk som føres i Afghanistan, men tar ikke opp mange tiltak. Kai Eide vektlegger det positive ved, den amerikanske generalen McChrystal sitt fokus på det sivile hjelpearbeidet. Det er likevel stor konsensus om at den sivile håndsrekningen er avhengig av den militære sikkerheten. En økning av ISAF-styrker sammen med veksten som er vist hos afghanske styrker, kan gi våre afghanske kamerater en ny mulighet.

Oppbygningen av den Afghanske hæren fortjener også å bli debattert. Fremtiden til den afghanske hæren bestemmes av NATO, og den bestemmes nå. Også her ser det ut til at taktikken som benyttes er tuftet etter en vestlig standard, et sterkt flyvåpen med droner og høyteknologisk utstyr. Et slikt forsvar som har skutt spurv med kanoner i elleve år i Afghanistan. Det mest nærliggende problemet er avstanden det skaper mellom de militære styrkene og den afghanske befolkningen. ANA er avhengig av troverdighet og folkets støtte, spesielt nå i innledningsfasen. Folket må se et forsvar de kan forstå og som ikke virker fremmed, de trenger å koble kjente fjes til ANA og se innsatsen og offeret gjort av egne landsmenn. Det andre problemet er at et slikt forsvar ikke er bærekraftig. Et slikt forsvar er dyrt å opprettholde og vil ikke kunne overleve uten at Vesten betaler for det i ubestemmelig fremtid.

Image

Feil blir utrettet i Afghanistan, som i alle kriger. NATO og FN har lært mye i Afghanistan og vi har for alvor begynt å handle etter lærdommen. Situasjonen er ikke perfekt i Afghanistan, men fokuset på alt som har gått galt og svarene vi ikke hadde i begynnelsen er nedbrytende. Er det ikke av større interesse å debattere hva som må gjøres videre? Media har en evne til å postulere selvoppfyllende profetier, demokratiets vaktbikkje har dermed også en funksjon som førerhund. Mye kan sies om feilslåtte strategier i Afghanistan, og om landets uvisse fremtid, men la oss ikke glemme at før 2001 hadde Afghanistan ingen fremtid. Vi burde ikke ta til takke med «fred i vår tid», men heller fornye og styrke det ønsket Verden en gang hadde om å gi håp til Afghanistan.

Advertisements

Om Sondre Økland

Her bekles konservative tanker med ord av en sørlandsgutt på Norges Handelshøyskole.
Dette innlegget ble publisert i Afghanistan og merket med , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s