Homofili, bistand, politikk og sånn

Uganda har innført en svært streng homolov og er nå i gang med å behandle en lov om dødstraff for homofile. Flere land, blant annet Norge, har gått ut og fordømt de nye lovene. Ikke la dere lure til å tro at dette handler om homofili, dette omhandler brudd på menneskerettighetene.

Det er altså to spørsmål som er verdt at Verden stiller seg, skal vi gjøre meninger om til handling? I så fall hvordan?

Store deler av pengene Norge gir i bistand, gis gjennom budsjettstøtte. Dette innebærer penger inn i landenes statskasse på lik linje med annen, statlig inntekt. Utenriksdepartementet får stadig kritikk for ikke å ha kontroll på pengene. Det påvises at pengene brukes på mye annet enn det de er ment til, i tillegg er det vanskeligere å kontrollere korrupsjon. Riksrevisjonen la i fjor frem en rapport som konkluderte med at oppfølging av budsjettstøtten som gis er svært kritikkverdig. Gang på gang vises det at land som mottar slik støtte, har høy korrupsjon. Dagens situasjon gjør at situasjonen snører seg enda mer til. Norge støtter nå statenes aktivitet som er i direkte konflikt med menneskerettighetene, i praksis støtter vi dermed domstolene og myndighetenes brudd på rettighetene som vi ellers sverger til.

Hvem gjelder menneskerettighetene for? Er menneskerettighetene noe Vesten er fått for seg og som er veldig kulturrelativistisk? Bjørnstjerne Bjørnson sa «tro er handling», så hvor sterkt tror vi egentlig på menneskerettighetene? Fredsprisvinner Desmond Tutu i Sør-Afrika har sammenlignet lovforslaget med apartheid, men flere ønsker å skille disse sakene. Jeg ser liten forskjell, dette gjelder land som undertrykker en gruppe mennesker med fengsel og dødstraff i brudd på menneskerettighetene.

Det sies at vi gjør de homofile i Uganda en bjørnetjeneste dersom vi kutter bistanden. Nupi-forsker Morten Bøås uttaler «Jeg er redd dette kan virke mot sin hensikt. Homofile kan framstå som lakeier for utenlandsk kulturell imperialisme. Dette er neppe heldig for homofiles kamp.». Flere sier også at de homofile kan få skylden dersom helse- og utdanningstilbudet blir dårligere. Skal vi da la være å støtte de verdiene vi tror på der det kan skape motreaksjoner? Er det ikke alltid ubekvemme motreaksjoner mot standpunkt det er verdt å ta? Kanskje det derfor er viktig å ta akkurat disse standpunktene.

At vi bør handle mener jeg er klart. Så hva skal vi gjøre? Handelsboikott er en forferdelig idé da dette virkemiddelet vil påføre lidelse for landets uskyldige og vil oppfattes som at Vesten prøver å tvinge igjennom siviliseringstiltak og leke storebror. Vi bør benytte denne anledningen til å skjerpe våre rutiner og kontroll av bistanden som gis, slik kan vi øke vår troverdighet innen bistand og vårt ønske om å hjelpe. Vi må stille krav til gjennomsiktighet i pengeflyten slik at vi kan se at pengene går dit de er ment. Oppfylles ikke kriteriene bør pengene flyttes markant over til prosjektbistand, frivillige organisasjoner der man kan følge resultatene av pengene. Menneskerettighetene er ufravikelige og dette bør vises ved at vi samtidig øker støtten til menneskerettighetsorganisasjonene i området.

Advertisements

Om Sondre Økland

Her bekles konservative tanker med ord av en sørlandsgutt på Norges Handelshøyskole.
Dette innlegget ble publisert i Bistand og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s